Slik tilpasser du nitrogenet etter behovet

Publisert av Verene Sundberg Koller | 2021-03-25

Vil du få bedre avlinger? Med Yara N-Sensor fra Dataväxt får hver del av åkeren en tilpasset nitrogenbehandling. – Dette er mitt favorittverktøy fordi det er både enkelt og pålitelig, sier Mattias Larsson på Abbotnäs herregård.

Mattias Larsson driver Abbotnäs herregård utenfor Katrineholm sammen med foreldrene sine. Driften omfatter omtrent 500 hektar med høsthvete, høstraps og eng. Etter å tidligere ha leid inn tjenester, bestemte Mattias seg sesongen 2018 for å skaffe en egen Yara N-Sensor.

– Den enkle grunnen er at vi ønsket større avlinger og jevnere kvalitet. Vi ville styre nitrogenet dit det gir mest nytte og dermed få størst mulig avkastning på innsatsen. Jeg prøver å bruke N-sensoren så mye og så ofte som mulig. Selv om den ikke alltid styrer, er den ofte montert på taket for å skanne og lese av avlingene for å holde oversikt over biomassen og nitrogenopptaket.

Forskjellige strategier

Mattias har hatt litt forskjellige strategier gjennom årene. For eksempel fikk N-sensoren være med på å styre litt allerede under den første tildelingen for å jevne ut åkrene fra starten av.

– Ellers bruker vi den mest ved tilleggsbehandlingen under strekningsfasen, som i vårt tilfelle er den fjerde tildelningen.

Han begynner alltid med å skanne nullruter for å få en forståelse av hvor mye nitrogen jorden leverer.

– Deretter kan vi sammenligne det med resten av åkeren for å se hvordan nitrogenopptaket ser ut der, og på den måten bestemme hvilket nivå vi vil ligge på når vi gjødsler, avhengig av jordens leveranse og potensielt avlingsnivå, sier Mattias.

Kalibrerer etter behov

Mattias har valgt å selv bestemme nivået på nitrogen, men det er også mulig å la N-sensoren styre helt på egen hånd.

– Det klassiske er å kalibrere et visst område og bestemme hvor mye nitrogen vi skal legge basert på det. Jeg foretrekker heller å la sensoren kalibrere etter behov etter hvert som jeg kjører, men da må jeg kjøre riktig fra starten av og begynne på et område med gjennomsnittsverdi. Deretter justerer sensoren gjødslingen basert på skanningen og styringen av gjødslingen under samme runde. Med løpende kalibrering vil etterstrebelseverdien endre seg litt underveis, så det må man være oppmerksom på.

Gjødslingskartet – en god fasit

Hele prosessen, fra å skanne avlingen til å tilpasse optimal nitrogenbehandling, skjer på et øyeblikk og uten forsinkelser. Systemet er koblet til GPS, noe som betyr at man får frem et gjødslingskart som nøyaktig viser hvor mye gjødsel som er spredt på forskjellige deler av åkeren.

– Jeg lagrer gjødslingskartet i mitt gårdsstyringsverktøyet CropPLAN fra Dataväxt, og etter en måned kan jeg bruke CropSAT for å se på satellittbilder og se hvordan resultatet ble. Det er en god referanse for å se om vi har gjort det riktig, sier Mattias.

Om høsten pleier han å bruke N-sensoren til å skanne høstraps for å kunne bestemme variasjonene i vårgjødslingen.

– Når vi skal gjødsle første gang etter vinteren, er ofte rapsen helt nedfrosset og da kan vi ikke bruke sensoren til å få fornuftige verdier. I stedet bruker jeg høstkartet direkte om våren. Det holder å lage og plugge inn en fil som styrer, følge kartet og velge kalibrering basert på det.

Tre prosent høyere avlinger

Mattias anslår at avlingene har økt med over tre prosent siden han begynte å bruke N-sensoren. Selv om han bruker omtrent samme mengde nitrogen som tidligere, gir det en høyere avkastning og jevnere kvalitet på avlingen.

– Jeg var skeptisk i begynnelsen, men nå er jeg helt overbevist. Jeg har en Yara N-Sensor ALS (Active Light Source) som kan brukes selv når det er mørkt ute. Vi jobber døgnet rundt, det kan N-sensoren også. Det er bare å sette bjelken på taket på traktoren, koble til datamaskinen og så er det bare å kjøre. I tillegg vinner både miljøet og økonomien på mer nøyaktige innsatser.

I fjor begynte han også å bruke N-sensoren til soppbekjempelse og vekstregulering. Siden avlingen aldri blir helt jevn, er det også økonomiske gevinster å hente her.

Mattias blogger også på atl.se der han deler hverdagslivet på gården med fokus på jordbruk.

– Jeg prøver å være så ærlig som mulig, og mange synes det er interessant å lese. Selv synes jeg det er gøy å dele erfaringer og å kunne lære av hverandre.